Gårdshistorie for Ågskardet
Hovedside gårdshistorie
Generell informasjon
Gårdene
Ågskardet's hjemmeside
Søk
Kontakt oss





Glemt passordet?
Bnr. 14 Gnr. 1: Åg (Kringlevollen) PDF Utskrift E-post
Skrevet av fra "Gård og grend i Meløy" (1981)   
tirsdag 04. mars 2008
 

Fra "Gård og Grend i Meløy" (1981): 

 

 

Gnr. 14, bnr. 1, Åg, (Kringlevollen), skyld 0,94 mark.

  

Eier i 1978 var Dagmar Hugvik (f. 1916), enke etter Karl Daniel Hagen Hugvik (f. 1911). (Hugviknavnet er det samme som Haugvik og stammer fra gnr. 11, Haugvik. ) 

 

 Image

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De hadde følgende barn: Hans Olav (f. 1946) og Jenny Karine (f. 1951).

  

På jordskiftekartet fra 1930 har bnr. 1 et dyrket areal på 97,4 dekar og 352 dekar skog. Skylda var da 1,42 mark. I 1935 ble bnr. 17 fradelt med 0,41 mark skyld og ca 10 dekar dyrket mark. I 1949 ble bnr. 27 med skyld 0,35 mark og 15 dekar dyrket mark gått fra. Etter dette skulle bnr. 1 ennå ha igjen 72 dekar dyrket mark. I gårdsskje­maet er det oppgitt 40-50 dekar. Differan­sen skyldes avgang til tomter og veier.

  

Besetningen på bruket da det var på topp, var 2 hester, 8 kyr pluss ungdyr, 12 sauer, 4 geiter og 100 høns. I dag er der in­gen husdyr. Våningshuset er en staselig to­etasjes lån, bygd ca. 1915. Fjøset er mulig­ens helt fra 1880-årene.

  

Karl Daniel Hugvik overtok bruket etter sin far, Hans Kristian Danielsen Hugvik, (f. 1880), men skjøtet ble ikke utstedt til ham, men til hans kone, Dagmar, som fortsatt har hjemmelen til bnr. 1.

  

Hans Kristian Hugvik hadde vært en tur i USA i sin ungdom. Der hadde han fått en del skoleutdannelse og da han kom hjem, tok han Clausens handelsskole i Bodø. Han kjøpte bruket av Hartvik Andreassen i 1907 for 4 000 kr. og slo seg ned på Åg. Hans Kristian var gift med Olga Hagevik (f. 1883), de hadde barna Karl (f. 1911) og An­tonette Kila (f. 1917).

  

Hans Kristian begynte med butikk på Ag kort tid etter hjemkomsten. I 1911 ble det opprettet brevhus og Åg fikk også damp­skipsanløp. Alt på Hans Kristians initiativ. Han bygde ishus og kjøpte fisk. Han drev også en del med kreaturhandel og sendte slakt og huder til Trondheim.

  

Likevel var det nok gården som sto hans hug nærmest. Han drev den opp til å bli et mønsterbruk og bygde nytt våningshus. Det ble et stort toetasjes hus, ferdig 1915. Stor bolig var nødvendig fordi det var en mange­sidig virksomhet Hans Kristian Hugvik drev. Hans søster Dina og to av hans brø­dre, Johan og Alfred, bodde en tid hos ham. Dertil var det et stort tjenerhold.

         

I 1945 ble det bygd kai og i 1949 ble det bygd ny butikk.

         

Samme år ble 135 dekar (hvorav 15 dekar dyrket) skilt ut som bnr. 27 (se under dette nr.).

  

Det var altså i 1907 Hans Kristian kjøpte bnr. 1 av Hartvik Andreassen (f. 1834) og konen, Kjersten Marie Kongsvik (f. 1837). Hartvik var over 70 år da han solgte, og de hadde ingen barn til å overta etter seg. Også Hartvik var en foregangsmann i jordbru­ket. Han var første mann som kjøpte sepa­rator og det sies at flere av naboene kom og fikk separert melken hos ham.

  

Hartvik kom med i frikirkearbeidet, og omkring 1895 fikk de en forstander som het Edvart Jakobsen fra Bodin til å forestå me­nigheten. De holdt til i hjemmene til å be­gynne med. Seinere ble det bygd eget hus.

  

Den 16.12. 1905 ble det utstedt gave brev fra Hartvik Andreassen og hustru Kjersten Bendiksdatter på Åg bedehus, «Betania», til Den Evangeliske Lutherske Frikirke i Meløy. Gitt med påstående hus og med klausul om at huset kun skulle benyttes til kristelig arbeid.

  

Hartvik kjøpte bruket i 1864 av Ole Mi­kal Eliassen (f. 1818) for 166 spd. Ole Mikal fikk skjøte av Jokum Didriksen Greve (f. 1802) i 1845. Jokum hadde skjøte i sitt navn bare fra 1840. Da fikk han det av sin mor, Anne Elisabet Olsdtr. (1762), som i 1839 hadde fått kongelig skjøte på eiendommen for 120 spd pluss hefte for jordavgiften. I alle disse eierskiftene er det påfallende få overdragelser fra far til sønn eller datter. Det skjer først når familien Hugvik kom­mer til gården.

  Før 1839 var bnr. 1 bygselbruk, og byg­selsmann var Jokum Didriksen Greve. Hans formann var faren, Didrik Jokumsen Greve og han satt med bygselen til i 1813. I folketellingen 1802 er hans navn skrevet Didric Greve Jocumsen (f. 1763) og han er oppført som styrmann, jordbruker og fisker, gift med Anna Elisabet Olsdtr. Berg (1762). An­na Elisabet var datter av styrmann og gård­bruker Ole Benjaminsen Berg på Enga og var tiende generasjon Benkestok. Det høres jo svært ut, særlig når hun var gift med en

av familien Greve. Jo, ættestore var de nok, men ikke rike lenger. I 1813 står Didrik Greve oppført med 53 1/2 Rd i inntekt og 2 Rd i skatt. 1813 er et unormalt år både hva pengeverd og fiskeomsetning angår, men at hans innkomster var beskjedne ser vi av at 50 Rd var nevnt som det skattefrie beløp i 1813.

  

Didrik var fra Herøy og sønn av en pro­kurator som het Jokum Didriksen Greve. Denne igjen var sønn av utliggerborger Di­drik Greve som hadde handel på Rønvik­berget i Bodø. Det var i 1795 at Didrik Gre­ve giftet seg med Anna Elisabet. Han hadde hatt gården noen år som ungkar og overtok bygsla etter Størker Hansen (f. 1735) som døde 1793. Størkers slekt hadde da hatt bygsla fra 1696 i tre generasjoner. Størker overtok etter sin far, Hans Størkersen (f. 1697) som levde til han var 81 år. I 1722 fin­ner vi Størker Pedersen som bygsler 2 pd 18 m i Åg og dertil er såkalt postbonde, dvs. han henter posten i Blokk, delvis ror og del­vis bærer den frem til Åg og ror den derfra til Valla. Taksten for turen var 2 Rd. På båtturen til Valla er de to mann som ror. Om det også er to som bærer over Ågskaret er ukjent. For tyngdens del var det neppe nødvendig. Postforsendelsene nordover var lette, bare noen brev til embetsmennene i denne tiden.

  

Størker Pedersen og hans kone, Ellen Pe­dersdtr. dør nesten samtidig i 1729 og det blir holdt skifte etter dem. Arven skal deles på tre sønner, Peder, Jon og Hans samt tre døtre, Johanna, Ellen og Botel. Brødrene er myndige. Det er en ganske stor besetning på gården: 1 hest, 12 storfe og 2 kalver, 14 smaler og 11 geiter, 1 skåren galte er det og­så. Det er både åttring og treroring og noen sildegarn med i booppgjøret. Likevel blir ikke summen mer enn 78 Rd 2 m 14 sk, og når boets gjeldsposterer fratrukket blir det bare 26 Rd å dele. Her deles likt mellom bror og søster og hver får 4 Rd 2 mrk.

  

Og med denne arveluten er det altså at Hans Størkersen tar fatt på gården i 1729. Størker Pedersen hadde overtatt i 1696 etter en som het Jens Torsen (også skrevet Trondsen).

  

Han synes ikke å være i nær slekt med Stør­ker. Jens overtar i 1680 etter Jon Person som vi følger bakover til 1661. Før Jon Per­son heter bygselmannen Anders og han kan vi følge bakover til 1634. Før denne tid sy­nes gården å ha vært udelt og bygselmannen heter Paul, bakover til 1613. 1611-12 er det enken etter Erik i Åg som har bygsla. I 1610 er det Erik selv, og dermed svikter de skriftlige kilder oss. Vi er ved veis ende.

  

Det har vært to husmannsplasser til bnr. 1, nemlig Kleivan og Ågenget. Tinglyst husmannsseddel fra henholdsvis 1860 og 1864 finnes i Grunnboka, men i folketellingen 1875 er det fire husmannsplasser på Åg, tre er ført under bnr. 1 og en er ført under bnr. 2. Kleivan er delt og den ene Kleivanplassen hører til bnr. 1, mens den andre hører til bnr. 2.

  

Det går sagn om ei gammel legdkjerring som het Karina. Man hadde en særlig re­spekt for henne, for det var noe mystisk ved all hennes stillferdige ferd mellom gårdene. Når hun var på tur til gårds, satte kaffekje­len seg fast i omnen og rokken surra rundt av seg sjøl. Denne Karina ser ikke ut til å ha endt sine dager på Åg. Hennes navn finnes i hvert fall ikke i kirkebøkene, og heller ikke i noen av folketellingene, så hun er i sann­het mystisk. Eksistert har hun sikkert, selv om kirkebøker og folketellinger har glemt henne totalt.

  

Det går også sagn om at det en gang har vært gravgård på Kringlevolden. I hagen står en stein som skal ha markert inngangen til gravgården. Dette sagnet er meget inte­ressant fordi det like utenfor hageporten på bnr. 1 er rester av en stor gravhaug. Man spør uvilkårlig om den kan ha ligget i et før­kristent gravfelt som seinere er jevnet med jorden?

  Hvorom alt er, skrømt var her før, skrømt som hørte til på gravplassen.

 

 

Oppdateringer:

 Intet mottatt foreløpig.

 

Sist oppdatert ( fredag 07. mars 2008 )
 
< Forrige   Neste >